Tommy Ballestad: 19 -20 års erfaring innen bygg og annlegg/m fagbrev – studerer i dag Bachelor plan og infrastruktur USN Campus Porsgrunn.

Telemarks førstekandidat – Tommy Balestad. Jeg er bekymret for at det digitale skifte skal gå på bekostning av helsen til både de ansette og eldre. Innsparinger og kutt i kommune Norge gjør at dette går på akkord med de eldres helse. Eldreomsorgen er en primæroppgave til kommune Norge. Derfor en av de viktigst. I dag er fokusert et helt annet sted. Millioner eller milliarder sendes til utlandet eller salderes i ett eller annet bunnløst klima budsjett.

Vi er nå på vei mot en eldrebølge. Om ikke vi en inne i den allerede. Digitaliseringen er få full vei inn i helsevesenet, og antall ansatte per avdeling reduseres kraftig. De ansatte har fått munnkurv, og trues med sparken om du avslører om hva som skjer på jobben. Mange overarbeides eller slutter. Med dette kan man spørre seg «om dette er greit?» Er det rett å eksperimentere med de eldre og de ansatte? Det viskes i øret mitt en ukedag hvor jeg tar en cola på Kafè-K. Det er en dame som ønsker å si litt om dette med eldreomsorgen. Hun kan konstatere at det er kun er en person per avdeling, og at de ansatte plir presset til det ytterste. Jeg har to besteforeldre som er midt i denne situasjonen. De har det fint hjemme, men bestefar får ikke sykehjemsplass. Det er støtt og stadig folk fra hjemmetjenesten, men det blir slitsomt for en dame på over 80 år og følge med på bestefar på over 90. Faste sykehjemsplasser begynner å bli en sjeldenhet i Kommune Norge og Skien er ikke alene – men hvordan er prioriteringen?

Lyngbakken

På den andre siden handler dette også om kostnadsnytte. Skien kommune bygde et sykehjem på Nenset som ble ferdigstilt i 2014 og kostet ca .250 millioner – Lyngbakken bo- og behandlingssenter.  

Lyngbakken bo- og behandlingssenter er et moderne sykehjem med landets fremste velferdsteknologi. Sykehjemmet består av 64 rom fordelt på åtte enheter. Det er plass til åtte beboere i hver enhet. Sykehjemmet er 7000 m² og ligger på Nenset. Oppdraget gikk ut på å prosjektere nytt bo- og behandlingssenter og i tillegg utarbeide komplett regulering av planområdet. Planområdet har i tillegg til sykehjem også en fremtidig utbygging av skoleanlegg.

Jeg har vært å studert området og må si – sånn totalt sett er selve området for dårlig utnyttet, og selve bygningen mangler en etasje. Dette er jo ikke noe som påvirker arbeidsmiljøet hos de ansatte, og det mangler ikke på smil eller engasjement. Dette er det jo ikke noe galt med. Men det handler om det underliggende på alle plan.

Kværndalen

Det omstridte prosjektet i Kværndalen har fått seg en sprekk, og det er rett å slett «høl i hode» å bruke så mye – for så lite. For det første bygges dette bygge på en plass som gjør det vesentlig verre å bygge. Her er det vanskelige leirforhold som gjør grunnarbeidet svært komplisert. Jeg bor rett ved tomta og har direkte innsyn i prosessen. Denne kostnaden er selvfølgelig stipulert inn i prosjektet, men allikevel henger dette ikke på greip. Så går man over på nytten. Et privat selskap hadde aldri fått regnet dette hjem på noe som helst vis. Fordi høyden på bygget måtte reduseres på grunn av at det måtte passe inn i området. Jeg har sett videoen og visualiseringen av bygget selvfølgelig får man et inntrykk av at dette skal bli fint, men å bygge et eldrehjem midt inne i en by – uten at man nødvendigvis er tvunget til dette. Er helt vanvittig. Man kunne bygget et større sykehjem med enda flere plasser på helt annet område – til en samfunnsnyttig kostand. Det som er positivt er at man nå har brukt offentlige midler til å pusset opp et helt kvartal i Skien sentrum hvor ingen andre aktører hadde investert en krone.

Må fortsette å bygge sykehjem etter Kverndalen.

Før prosessen med sykehjemmet i Kverndalen hadde jeg et møte med tidligere rådmannen Ole Magnus. Han var en grepa kar, og gjorde en god jobb. Han fortalte meg at etter sykehjemmet i Kverndalen var bygget, måtte Skien Kommune fortsette å bygge sykehjem. Da har man altså bygget et et svært dyrt og kostbart bygg i Kverndalen, og et dårlig utnyttet område med en eller to etasjer forlite på Lyngbakken. Man kunne altså økt volumet, og redusert kostanden.

Det som er fremsatt nå. Er bakdelen med det kommunale arbeidet. Nå skal jeg over på det generelle. Nemlig dette med velferdsteknologi. Med økte kostander i alle sektorer – prøver nå stat og kommune å spare inn der man kan. Man har altså fått en ide om at man kan spare inn på ansatte ved å innføre velferdsteknologi.

Professor Knut Øvsthus ved Høgskulen på Vestlandet kan konstatere at dagens løsninger for velferd ikke skalerer. Pleiesektoren møter ikke de individuelle behovene. Om noen hjelpetrengende har behov for hjelp til personlig hygiene – som eksempel å dusje – så er tilbudet flere steder en dusj annenhver uke. Robotteknologi som nå har blitt utviklet kan imidlertid  gjøre at de hjelpetrengende kan dusje når de ønsker. Mange av dagens pleiere og hjelpetrengende ønsker den nye teknologien velkommen, men det kan være etiske utfordringer ved å erstatte menneskelig kontakt med teknologi.

Både eldre bølge og teknologien har kommet for å bli, men «Ruth» som har ventet tre dager på å bli stelt. Er et offer for et samfunn som skal gå fortere og fortere. De blir flere og flere, og budsjettet blir trangere og trangere.

Poenget er at det er mye å ta tak i, og kanskje man rett og slett stoppet opp et sekund for å spørre oss selv «hva driver vi med?». De som sitter å styrer burde sette seg ned, og spørre seg selv om «har jeg kompetanse til dette?». Eller er det sånn at man sitter å tviholder på «rattet» for å ikke miste makten. Det er det som er problemet. Man sitter å tviholde på makt og posisjon. Og tenker » dette skal jeg lære meg!». Selv om det vil koste samfunnet, så skal JEG sitte i MIN lederposisjon. Ja, selv opptattheten lenge leve. Eldrebølgen er utsatt for et eksperiment av dimensjoner Vi som sitter på sidelinjen kan ikke annen enn å tviholde oss fast, og håpe dette går bra.

KIlde: https://www.ntva.no/aktuelt/er-velferdsteknologi-varme-hender-og-kald-teknologi-eller-frigjorende-teknologi/