Klima og miljø

Klima

FNB er motstander av symbolpolitikk i klima- og miljøsaken. Vi vil arbeide for en klimapolitikk forankret i kost-nytteprinsippet

Mye av «klimapolitikken» handler om «klimatiltak» som åpenbart ikke fører til redusert globale CO2-utslipp.

Klimapolitikken er nå styrende for innenrikspolitikken, energipolitikken, finanspolitikken, utenrikspolitikken, samferdselspolitikken og næringspolitikken. Innenrikspolitikken er i praksis blitt nesten avviklet, og erstattet av utenrikspolitikk som handler om globalisering og klimafokus. Dette svekker norsk konkuranseevne og næringsliv, det svekker vår suverenitet og sist, men ikke minst, svekker det økonomien til den enkelte norske borger.

Vår klimapolitikk vil ha søkelys på å handle lokalt, ikke tenke globalt. Jo kortere avstand mellom produsent og forbruker, jo mindre forurensning. Vi vil trekke oss fra FNs Agenda, fordi vi mener FN har fjernet seg fra sine kjerneoppgaver og beveget seg ut på arenaer som truer nasjoners egenart.


FNB vil ikke ha særnorske klimaavgifter eller strenge klimatiltak uten nytteverdi eller klimaeffekt som fører til at næringsaktivitet og arbeidsplasser flyttes til andre land for å opprettholde politisk korrekthet i det norske klimaregnskapet. Klimapolitikken som føres vil øke skattetrykket og senke konkuranseevnen og svekke økonomien til den norske borger.


Vår politikk:


-Vi ønsker å si nei til EUs Energipakke 4 fordi den steg for steg knytter Norge nærmere EUs energiunion og svekker nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet.

-Vi ønsker å støtte videre drift av norsk olje og gass fordi dette er den viktigste næringen for norsk økonomi.

-Vi ønsker ikke å legge føringer for elektrifisering av norsk olje og gassindustri., Næringen kan selv velge om den ønsker elektrifisering.

-Vi ønsker ikke å støtte offentlig subsidiert karbonfangst og karbonlagring. Det fremstår som en dyr og unødvendig teknologi.

– Vi vil si nei til bygging av NorthConnect overføringskabel til EU og andre utenlands kraftkabler.

– Vi vil si nei til ACER

– Vi mener at skogsarealer skal inngå i klimaregnskapet.

– Vi ønsker ikke en klimapolitikk som er svært inngripende i menneskers liv og særlig rammer eldre, barnefamilier, aleneforeldre, funksjonshemmede og folk med svak privatøkonomi.

– Vi ønsker ikke at Norge skal forplikte seg til klimamål gjennom internasjonale avtaler som for eksempel Parisavtalen.

– Vi ønsker at all undervisning om klima i skolen skal være balansert, basert på forskning, og ikke påvirket av politiske eller ideologiske synspunkter.

– Vi ønsker ikke å ta styring over hva folk skal spise, som for eksempel innføring av kjøttfrie dager i skolen og på sykehjem.


Miljø og avfallshåndtering


En av våre største globale utfordringer er forurensing av havområdene. Kystnasjoner som Norge med store havområder har et særskilt ansvar for opprydding i havene, men også for å bistå utviklingsland i å etablere gode systemer for avfallshåndtering.


Vår politikk:


– Vi ønsker å primært ha fokus på Norge, men også bistå utviklingsland i å etablere gode systemer for avfallshåndtering fordi en av våre største globale utfordringer er forurensing av havområdene.

– Vi vil ansvarlig gjøre bedrifter, myndigheter og forbrukere slik at det kan bli slutt på at plasten havner i naturen.

– Vi mener at alle nasjoner bør håndtere eget avfall med bruk av varmegjenvinning.

– Vi vil forbedre vask av offentlige gater og veier.

– Vi vil at båter som anløper norske havner skal få tilbud om å tilkoble seg landstrøm dersom det er teknisk mulig. Staten i samarbeid med rederiene bør i

fremtiden tilrettelegge for landstrøm.


Kjernekraft


Kjernekraft kan bidra til ren energi. Nye innovasjoner i kjernekraftteknologi gjør kjernekraft tryggere og billigere. Vi vil satse på nye innovasjoner innen energiteknologi, og mener Norge kan bli et foregangsland innen energiutvinning. Vi tror flere land vil være villige til å benytte kjernekraft som et alternativ.

Nye generasjoner av kjernekraft er mye tryggere enn de gamle anleggene.

De nye reaktorene vil kunne bruke atomavfall fra tidligere kjernekraftverk, og også thorium som et nytt og spesielt trygt råstoff.


-Vi ønsker å satse på kjernekraftforskning basert på bl.a. thorium som Norge har store forekomster av. Vi tror at dette kan ha mulighet til å bli et nytt industrieventyr.


Olje og gass


Fossile energikilder står for 85% av verdens energiforbruk og vil fortsette å utgjøre en stor andel av energitilgangen i mange tiår fremover uansett hvilken politikk hvert enkelt land velger å følge. Særlig norsk gass bør fremheves som en svært ren energikilde. Norsk olje og gass er en av de reneste i verden om ikke den reneste.


Industri skal utvikle seg gjennom forskning og innovasjon og må tilpasse seg etter markedet som endrer seg.

– Vi mener olje og gass er den viktigste næringen for norsk økonomi. Vi støtter helhjertet opp om denne viktige næringen og vil ikke avvikle den.

– Vi støtter ikke økning i CO2-avgiften på norsk sokkel.


Vannkraft


Norge er et av pionerlandene innen vannkraft og vi har mer enn nok til å forsyne oss selv. Vannkraft er utvilsomt den mest effektive og minst forurensende av de fornybare energikildene. EU skal nå ha det til at vannkraft ikke lenger er grønn energi. Det ser vi på som kun symbolpolitikk som igjen skal skape inntekter, og igjen ekstra utgifter for den vanlige borger. En viktig fordel med vannkraft fremfor vindkraft er at mengden energi kan leveres etter behov og ikke vindforhold. Vannkraften må vi utnytte i større grad enn i dag og få mer ut av de allerede utbygde vannkraftverkene vi har, både med tanke på mindre utvidelser og modernisering av anleggene.


Statens tunge skattlegging av vannkraft med grunnrenteskatt på toppen av selskapsskatt, gir sammenlignet med annen fornybar energi et uforholdsmessig høyt skattetrykk, noe som også bidrar til å redusere nyvinninger innen vannkraft. Her må skattetrykket justeres ned og investeringer i tradisjonelle kraftkilder må gjøres langt mer attraktive.


Vår politikk:


– Vi vil øke kraftproduksjonen fra vannkraft og gjøre det avgiftsmessig lønnsomt å oppgradere eksisterende vannkraftverk både med tanke på kapasitet og effektivitet.

– Vi vil beholde nasjonalt eierskap til norsk vannkraft.


Vindturbiner


Norges uberørte natur, dyre- og fugleliv raseres av vindturbinparker med bakgrunn i det vi kaller symbolpolitikk. Vi er imot å være «grønt batteri» for Europa.


Norge har ikke behov for vindturbiner. Vindturbiner krever store installasjoner og arealer for å hente ut lite energi. Dermed blir vindkraft også den energikilden som kanskje har det største miljøfotavtrykket.


Det har fra utbyggere og politikere aldri blitt presentert et ærlig regnestykke på netto energiproduksjon eller CO2-besparelse for vindkraftindustrien som helhet.


Det hevdes fra flere hold at dersom all infrastruktur, all mineralutvinning og gruvedrift, all transport og produksjonskost og alt vedlikehold, demontering og tilbake stilling av naturområder var tatt med i regnestykket, så ville vindturbiner som skal være såkalt klimavennlige, ha gått i et solid minus i klimasammenheng.


Vindkraft er bygget på kolossale subsidier og avgiftsfritak, og kablene dekkes av strømkundene. Det har ingen betydning for det globale klimaet, men har stor betydning for lokalbefolkningen.


I Europa ser vi at de landene som har investert mest i vindturbiner har de høyeste strømprisene. Vindturbiner er ikke lønnsomme uten subsidier eller skattefordeler, og skal derfor ikke inngå i norsk kraftproduksjon.


Vår politikk:


– Vi ønsker ikke vindkraftutbygging på land eller til sjøs

– Vi ønsker at vindkraftutbygging bør stoppes umiddelbart og det bør vurderes å endre gitte konsesjoner

– Vi ønsker at for hver vindturbin som er bygget eller bygges, så må tiltakshaver forplikte seg til å rydde opp etter seg når turbinene ikke lenger er i bruk


Biodrivstoff


Biodrivstoff fra palmeolje, soya, raps eller mais til etanolinnblanding i bensin og planteoljer raffinert til biodiesel er problematisk all den tid disse vil konkurrere med dyrket mark om matproduksjon. Dette fører til økte matpriser som rammer verdens fattigste, større avskoging og mindre biomangfold.


Fordi biodrivstoff er vannholdig, er det også korroderende. Dette skaper problemer ved transport og lagring og problemer i en del bilers drivstoffsystem som ikke er godkjent for større innblanding av etanol eller biodiesel. Noen typer biodrivstoff har også høyere NOX og partikkelutslipp enn dagens drivstoffer.


I sum koster det mer, er mer krevende å produsere, og har dermed større miljøavtrykk.

-Vi ønsker å beholde biodrivstoff andelen på 2020-nivå, og ønsker ikke å gå inn for en økt innblanding slik regjeringen vil.


Batteriteknologi


Norge har globale konkurransefortrinn innen både prosessering av råmaterialer, integrasjon i maritim sektor og resirkulering av batterier. Batteriverdikjeden er omfattende og inneholder unike muligheter for verdiskaping.

Samtidig har Norge naturgitte fortrinn som er få andre forunt. Der hvor andre må bruke fossil energi som innsatsfaktor, har Norge tilgang til store mengder fornybar kraft som kan brukes til industribygging. I tillegg har vi fordelen av å ha en arbeidsstyrke som er høyt utdannet, teknologisk kompetent og med lang erfaring fra lignende industri.

Når en ny industri skal bygges er det viktig å være med fra starten av for å bygge og trekke til seg kompetanse og kapital. Lykkes vi med å etablere et visst antall batterivirksomheter i Norge over de neste årene, så vil disse sammen med forskningsmiljøer og leverandørindustrien kunne danne et økosystem og en plattform for videre utvikling av høykompetanseindustri med et enormt potensial. Batteriindustri, selv basert på eksisterende grunnleggende batterikjemi, innebærer betydelig utvikling av produkt- og produksjonsteknologi. Vi snakker altså ikke om å tiltrekke oss standard industriproduksjon, men å bygge en helt ny, innovativ industri.

-Vi vil sørge for gode rammevilkår til industriell realisering av batteriteknologi, men vi vil ikke subsidiere industrien.

-Vi mener industrien selv bør dekke kostnader til ledningsnett og annen infrastruktur.


Bioenergi


Treflis, pellets og ved er gode energikilder så lenge det er kortreist. Tynning av skog og rydding av vei og jordekanter er gode kilder til energivirke.


 Annen miljø- og energi politikk


Elektrifisering av norsk sokkel

Elektrifisering av sokkelen kommer med en pris for samfunnet, fordi det presser opp strømprisen og øker presset på kraftnettet.


Det er umulig å få oppfylt både ønsket om mer kraft til ny industri, lave kraftpriser og samtidig unngå kraftutbygginger og naturinngrep. Høyere strømregninger for vanlige forbrukere og tradisjonell industri vil ramme norske arbeidsplasser.

Lav kraftpris i Norge har kompensert for høyt lønnsnivå. Når vi bruker opp kraften på sokkelen vil det være en aktiv politikk for å svekke norsk konkurranseevne.

Økt bruk av elektrisk kraft på norsk sektor til erstatning for gass fører til at mer av gassen frigjøres for eksport til andre land og kan gi økte utslipp der.

-Vi støtter ikke elektrifisering av norsk sokkel fordi dette har ingen dokumentert klimaeffekt, og at elektrifisering innebærer vesentlige subsidier, avskrivninger og økte strømpriser på land.

Plastproblemet

Det finnes mange typer plast. Mest vanlig er polyetylen, som oftest merket PE. Vi finner det i alt fra skisåler til innsiden av drikkekartonger og i bæreposer. Plast har lang nedbrytningstid i naturen og plastsøppel i sine forskjellige former kan være svært skadelig for dyrelivet. Siden plast er laget av olje brenner den godt. Vi bør derfor satse på mer varmegjenvinning, enten til fjernvarme eller i større skala til elektrisitet av den plasten vi bruker i Norge. Da får vi energi tilbake i stedet for å bruke energi til å eksportere denne type avfall ut i verden. Siden PE-plast består av rene hydrokarbonkjeder vil forbrenning under de rette forholdene faktisk brenne renere enn tørr ved og kan dermed sendes rett inn i naturens livbringende karbonsyklus.


-Vi vil satse på mer varmegjenvinning av plast, enten til fjernvarme eller i større skala til elektrisitet


Naturvern og frislipp


Verdens største skog finnes også hos oss. Det enorme skogsbeltet som går fra Norge, gjennom Sverige og Finland og deretter strekker seg igjennom det meste av det nordlige Russland og Nord-Amerika står for mer en halvparten av all CO2 lagring på den nordlige halvkule. Dette er en av de viktigste kilder til god miljøbalanse. Skogen er også et tilholdssted som sikrer et enormt artsmangfold i naturen.


Vår politikk:


– Vi vil, sammen med våre naboer på den nordlige halvkule, sikre våre enorme skogressurser og hindre avskoging fordi dette utgjør en trussel mot natur og miljø.


Forurensning og utslipp


En av våre største globale utfordringer er forurensing av våre havområder. Beregninger gjort av WWF viser at over 90 % av den plasten som havner i havet synker til bunnen og dermed er det mindre enn 10 % av avfallet som er synlig på havoverflaten. Plasten må derfor stanses før den når havene. Det betyr at systemer for både gjenvinning og annen type resirkulering må videreutvikles snarest.

Vi vil også bedre rengjøring generelt, spesielt på gater og veier.


Vår politikk:


– Vi går inn for bedre avfallshåndtering, og her at kystnasjoner med store havområder som Norge har et særskilt ansvar for opprydding i havene, men også for å bistå utviklingsland i å etablere gode systemer for avfallshåndtering.

– Vi mener vi at bedrifter, myndigheter og forbrukere må ansvarlig gjøres slik at det kan bli slutt på at plasten havner i naturen.

– Vi mener Norge bør håndtere eget avfall innenlands ved gjenvinning eller brenning for produksjon av energi.

– Vi vil ha en miljøvennlig og effektiv håndtering av avfall fra husholdninger og bedrifter. Vi vil tilrettelegge for etablering og drift av moderne forbrenningsanlegg uten at avfallet må fraktes over lange strekninger

– Vi vil forbedre renhold på offentlige rom og veier og gjøre dette til en kommunal oppgave (omskrives)

– Vi vil vaske gatene / veiene mye oftere grunnet svevestøv