Arealnøytralitet, arealpositivitet, kompaktisering, brukerfinansiering, blant mange andre ord i bystyrets ordbok som pakker pent inn ideologiske føringer. Folkets Parti er her for å stille spørsmål. Heldigivs er vi ikke bundet av strenge og inntørkede regler, og vi stoler ikke blindt på all informasjon som kommer vår vei. Kan ting bli gjort annerledes, mer samfunnsøkonomisk, mer tilgjengelig? Samferdsel var et stor fokus i dette første bystyremøtet for i år, og vi jobbet for vårt Folkeaksjon-DNA etter beste evne. Under kan du lese om noen av høydepunktene som skapte debatt.

Overdrevet klimasatsing

Byrådet har lagt frem en plan i overbevisning om at klimakrisen er en konkurranse som kan, og overlegent skal, vinnes av Bergen. Før anklagene om eksosfanatisme renner inn vår vei, ønsker vi å understreke at vi gjerne vil jobbe med grønn omstilling. Men ikke på den måten som blir presentert i Grønn strategi for Bergen 2022-2030. Ikke på en måte som kveler næringslivet eller tømmer lommebøkene til hvermansen. En meget overordnet strategi bar preg av ung innflytelse uten at spekteret av forskjellige grupper i samfunnet ble ordentlig inkludert. I tillegg ga den inntrykk av å mangle realistiske og målbare verktøy samt kost-nytte regnskap. Totalt sett var vi ikke i tvil om at Folkets Parti ikke kan stille seg bak den nye grønne strategien for Bergen.

Artikkelen fortsetter under.

Bilde av Cesilie er tatt av fotograf Veronika Stuksrud/Fotova.

Dette var noen av våre bidrag til saken:

Merknad om medvirkning: 

Bystyret registrerer manglende representasjon og medvirkning fra personer med funksjonsnedsettelse til Grønn strategi. Medvirkning fra en gruppe som blir svært berørt av byutvikling og trafikale endringer, bør inkluderes i større grad.   

Merknad om biltransport:

Bystyret merker seg at Grønn strategi ikke hensyntar personer med funksjonsnedsettelse ifht. behov for biltransport, og mener dette bør bli hensyntatt i større grad.  

Merknad om storbysamarbeid:

Grønn strategi omtaler klimatiltak som et samarbeid mellom Bergen og andre storbyer i Norge. Bystyret merker seg dog at det ikke foreligger opplysninger om hvordan Bergen kommune eksempelvis planlegger å følge opp arbeidet med klimamål hos andre storbyer eller hvordan dette storbysamarbeidet vil foregå.  

Merknad om Satsing 01: Rettferdig omstilling:

Bergen skal omstilles til et rettferdig lavutslippssamfunn, står det i satsingen. Transportkostnader er et stort grunnlag for forsterkninger av sosiale og økonomiske forskjeller, da dette tar en stor andel av husholdningsbudsjettet. Ved å heve transportkostnader, særlig for private kjøretøy, risikerer Bergen kommune å motvirke sin egen målsetting og skape større forskjeller i samfunnet. Bystyret ber om at dette unngås. 

Artikkelen fortsetter under.

Bilde av Tore er tatt av fotograf Veronika Stuksrud/Fotova

Forslag om medvirkning fra personer med funksjonsnedsettelse: 

Bystyret ber om at byrådet utarbeider et tilleggsnotat med medvirkning fra personer med funksjonsnedsettelse som en del av referansegruppen. 

Tilleggsforslag om hvordan spesialbiler:

Bystyret ber byrådet om å opplyse om hvordan personer med funksjonsnedsettelse med fossildrevne spesialbiler/rampebiler kan få støtte til å bytte til el-kjøretøy. Dette kan eksempelvis presenteres i et tilleggsnotat ved neste passende anledning, eller som et punkt i kommende handlingsplan knyttet til Grønn strategi 2022-2030. 

Forslag om Parisavtalen:

Bystyret minner om at landene som har signert Parisavtalen kan sette egendefinerte målsettinger, og en by bør ikke gripe tak i klimatiltak over evne. For å sikre at belastningene og konsekvensene ikke blir for store som følge av Grønn strategi 2022-2030, ber bystyret om at byrådet forholder seg til nasjonale føringer i arbeidet med klimastrategi. 

Forslag om måling og tallgrunnlag:

Bystyret reagerer på omtalt utfordring at utviklingen av personbiltrafikken med sammenlignbare målinger over tid er vanskelig å spore. Bystyret ber byrådet gå i dialog med eksempelvis Ferde for å sikre kvalitetsdata som kan spore utviklingen av personbiltrafikken og faktisk gi et fullgodt bilde av utviklingen av personbiltrafikken i hele kommunen. Byindeks bl.a. som er utarbeidet av Statens vegvesen sammen med tall fra Ferde kan gi et godt grunnlag for måling av persontrafikk. 

Det er ikke meningen å gjenta seg på bergenspatriotisme, men vi finner det underlig hvordan tallgrunnlag for Bergen ofte blir hentet fra Oslo. Som eksempelvis luftkvalitet eller utslipsskutt. Hvordan speiler dette realiteten lokalt? Nullutslippssoner blir vi også truet med, selv om konsulentene erkjenner at ingen andre steder i verden har fullt gjennomført lignende prosjekt. Må Bergen være først? Heldigvis landet regjeringens vurdering på at lovendringer for å finne hjemmel til en nullutslippssone ikke skal gjennomføres. Her må vi også takke god advokathjelp som flere lokallag har samarbeidet om på tvers, der dommen falt på et solid nei til nullutslippsoner. Enn så lenge.

Artikkelen fortsetter under.

Fotograf Veronika Stuksrud/Fotova

Underdrevet trafikksikring

En skral plan på snaut 30 sider imponerte oss dessverre lite. Den nye Trafikksikringsplanen hadde minimalt med innspill fra skoler, og ingenting fra NAF. Dette var såpass mistenkelig at Christian tok en solid telefonrunde til flere skoler, FAU’er og NAF. De fleste mener å ikke ha mottatt planen da den var sendt ut på høring. Svært uheldig, for å si det mildt. Christian husker godt hvordan han var blant dem som sendte inn flere forslag og innspill til forrige trafikksikringsplan, som da endte opp på 140 sider- derav 40 av disse var fylt med bekymringer og forbedringspotensiale. Lite har blitt utført. Spesielt i bydelene utenfor sentrale Bergen, og særlig i Bergen Nord. Derfor ønsket vi å sende planen ut på ny høring, slik at flest mulig kan få den med seg og gi en ordentlig tilbakemelding. Det handler tross alt om sikkerhet, en nullvisjon for skadde og drepte i trafikken.

Bidrag fra oss:

Merknad om trafikksikkerhet i fokus:

Bystyret registrerer at blant føringene for Trafikksikringsplanen er bærekraftig mobilitet, klimavennlig infrastruktur og miljøvennlige reisevaner. Det er til dels uklart hvordan dette henger sammen med selve hovedfokuset om trafikksikkerhet. Bystyret ber om tydeliggjøring av sikkerhet som fremste fokus. 

Merknad om sentrumsfokus i planen:

Bystyret merker seg at Trafikksikringsplanen vektlegger sentrumsnære områder, særlig hva gjelder visuell utforming av planen. Bystyret ber om at fremtidige Trafikksikringsplaner, og andre planer der det er hensiktsmessig, i størst mulig grad speiler hele byen og illustrerer mer bymangfold.  

Artikkelen fortsetter under.

Bilde av Christian er tatt av fotograf Veronika Stuksrud/Fotova

Forslag om resultater:  

Bystyret ber om å få en rapport med informasjon om hvilke tiltak og tidligere innspill til Trafikksikringsplaner fra berørte parter som er gjennomført.  

Forslag om Bybanen i sikkerhetsbildet: 

Trafikksikringsplanen mangler vurdering av sikkerhetsbildet for myke trafikanter i forhold til eksisterende, nyetablerte og evt. kommende bybanetraseer. Bystyret ber byrådet om å innarbeide dette i større grad, særlig i sammenheng med nullvisjonen for trafikkulykker. 

Forslag om innspill fra berørte parter: 

I henhold til opplysninger hentet fra flere skoler, FAU, og NAF har det antakeligvis skjedd en saksbehandlingsfeil der planen ikke ble sendt ut på høring. Dette bør sees i sammenheng med få innspill til den nye Trafikksikringsplanen sammenlignet med den forrige. Bystyret oppfordrer dermed til at Trafikksikringsplanen sendes ut på ny høring.  

Overpriset sykkelvei

Hvor ellers kan hver syklist få 600.000 for sykkelvei? I Bergen selvsagt, der syklistandelen har jevnt over holdt seg mellom 3 og 4% siste par tiårene. Si at det grovt tatt bor 300.000 innbyggere i byen, og på det beste 4% av disse sykler på reisene sine. Forenklet gir dette 12.000 mennesker. 5 milliarder kroner av skattebetalernes midler, gir da hver og en syklist da rundt en halv million i veiverdi på dette prosjektet fra Rådalen til Åsane. Er ikke dette en stor investering på en relativt liten reisegruppe? Vi må gjerne ha sykkelveier, men her mener vi at kost-nytte verdiene burde veid mer. Kanskje Bergen ikke kan bli en sykkelby? Både været og terrenget ligner ikke særlig på verken Danmark eller Nederland.

Fotograf Veronika Stuksrud/Fotova.

Protokoll fra bystyremøtet 23.01.2023: https://www.bergen.kommune.no/politikk/politiskeutvalg/375606/mote/4901900

Ved å klikke på enkeltsakene kan du få opp alle vedlegg, saksunderlag, stemmegivning og all tilleggsinformasjon.

Send oss en mail på bergen@folketsparti.no dersom du lurer på noe!