Cecile Lyngby, partileder, 1.kandidat Oslo bystyre. Publisert i Grorudalen avis 15 august 2023.
Vi må rydde opp
Som leder av Helse- og sosialutvalget har jeg sett systemene rundt brukerstyrt personlig assistanse i Oslo på nært hold. Det er for mange som opplever dette nødvendige gode som noe ondt, og det pågår en alvorlig forskjellsbehandling bydelene imellom. Vi må rydde opp umiddelbart.
La meg begynne denne teksten med å fortelle om Kamilla. Hun er uten brukerstyrt personlig assistanse helt hjelpeløs. I mer enn 10 år har hun slåss for sin rettighet om kommunal hjelp. Vi snakker om hundrevis av sakspapirer og et ukjent antall timer til saksbehandling.
De svakeste
Brukerstyrt personlig assistanse handler om en lovmessig rett til å få hjelp fra 25 til 32 timer i uken. For Kamilla har bydelen gitt henne 4 timer og 20 minutter i døgnet. 15 minutter av denne tiden er reservert personlig hygiene, noe som knapt holder til en tur på do. Dusj og tannpuss er det sjelden tid til. En dotrengende Kamilla har flere ganger besvimt i et forsøk på å komme seg på toalettet. En episode førte til at Kamilla ble liggende på gulvet i 18 timer.
Money Talks
Hvorfor skjer dette? Det handler dessverre kun om penger. Dert handler ikke om å fylle, eller aller helst overoppfylle de aller svakeste rett til kommunal hjelp. Snart behandles denne vesentlige hjelpeordningen i Oslo bystyret, derfor har jeg som leder av helse og sosialutvalget jobbet mye med dette i sommer. Her erfarte jeg raskt at det er noe grunnleggende galt, ikke med selve ordningen, men hvordan kommunen og dens bydeler praktiserer brukerstyrt personlig assistanse.
Siden bydelenes motpart er de svakeste av de svake, er det dessverre blitt slik at de svakeste av de svake blir rått og brutalt kjørt over av politikk, byråkrati og brutte løfter.
Å gå på do handler ikke om penger
Det er all grunn til å hevde at enkelte bydeler ser på å hjelpe de svake som en ren utgift, og enkelte bydeler gjør alt den kan for å kutte utgifter, selv om det rammer de som ikke kan stå opp for seg selv. Dette må bystyret endre på umiddelbart ved å gi alle bydeler nok økonomi til å skrote tanken om at å hjelpe de svake er en utgift.
Deretter må bydelene gi de svake den hjelpen de faktisk trenger. Bare Kamillas hygieneregime på 15 minutter virker totalt absurd. Å holde kroppen ren ute og inne skal aldri måles i minutter. Den slags tar den tiden det tar.
Har Oslos «Kamillaer» behov for hjelp hver morgen og hver kveld vil det bli store utfordringer for bruker om en får hjelp kun hver morgen. Har hørt om personer som har behov for hjelp 24 timer i døgnet, men kun fått innvilget 15 timer i uken. Hvem skal da hjelpe resten av timene uken har?
La oss fikse det sammen
Det røde og grønne byrådet i Oslo og byrådsleder Raymond Johansen har foreslått å øke kompetansen, noe som er bra, men uten at den økonomiske utfordringen nevnes. Hvordan kan det da hjelpe?
Vi må ha en kompensasjonsordning for bydelene ved større og kostnadskrevende vedtak. Dette er det eneste som kan hjelpe. Dette vil jeg legge inn som forslag før bystyret skal behandle saken til høsten.
Videre er det et problem at bydelene utmåler og spesifiserer hva timene og minuttene brukes til. Hele hensikten med hjelpen er vel å gi det bruker har behov for?
Det er en stor påkjenning for brukere å hele tiden måtte kjempe for å få rett vedtak, få den hjelpen de trenger. Dette sliter de ut og gjør hele situasjonen vanskeligere og noen blir sykere. Er dette nødvendig? Nei det er ondhjertethet satt i system.
Krav fra Folkets Parti
Jeg vil derfor nå at Ap, H og de andre partiene i Oslo blir med på dette (sier de nei vet dere hvem dere kan skylde på):
1) Opprette en kompensasjonsordning for bydelene ved større og kostnadskrevende brukerstyrt personlig assistanse.
2) Øremerke tilstrekkelig midler til brukerstyrt personlig assistanse.
4) Kartlegging av behov skal avgjøres av spesialister.
5) Og enda bedre forslag fra våre kolleger på rådhuset.
La oss være enige om en ting. De svakeste av de svake skal vi hjelpe uten å tenke på kroner og øre.